ENDRING

- Av miljø, persepsjon og atferd

"Hvordan kan romlige virkemidler med et persepsjonpsykologisk perspektiv øke sosial atferd?"

Endring stammer fra det savnende nabolaget og samværet på kryss av endeløse grå korridorer. Hvor det er ønskelig å ta tilbake det sosiale samfunnet og eierskapet rundt eget bosted ved hjelp av romlige virkemidler. Videre øke bevisstheten rundt hvordan vi oppfatter og påvirkes av våre satte miljøer. Om vi vet hvordan mennesker påvirkes av omgivelsene sine, kan vi designe for å ubevisst påvirke deres atferd. Prosjektet ser på hvordan romlige virkemidler med et persepsjonspsykologisk perspektiv kan fremme sosial atferd, satt i konteksten av sosiale boformer og et vernet praktbygg.

Hvor spørsmål rundt vern ved bruk og dagens satte bostrukturer blir satt på prøve. Endring ser på enkeltmennesket sett i et samfunnsmessig perspektiv, hvor overgangen mellom de private, halvprivate og offentlige sonene gir samfunnet og enkeltindivider tilgang på sosiale miljøer og tilskudd på varierte impulser på egne premisser. Hvor byggets mellomrom og nabolagets bakgård gir et pusterom for ytre impulser og åpner opp for nye inntak med tilfeldige møter, mellommenneskelige relasjoner og gir det et historisk forglemt bygg tilbake til samfunnet.

Masterprosjektet tar for seg bofelleskap og det savnede sosiale samfunnet i hjemmet. Hvor jeg ser på kombinasjonen av kognitive- og persepsjonpsykologiske vinklinger tilknyttet bruken av rommelige virkemidler.

Jeg tar utgangspunkt i Det gamle lokomotivverkstedet lokalisert i Oslo (Bispegata 16), som til dagsdato står tomt. Dette grunnet ønsket om å kunne gi nytt liv til et bygg som står uten funksjon. Den kroppslige erfaringen innenfor persepsjonspsykologien vil bli vektlagt for å fremme en sosial atferd i det skapte rom. Hvor bakgrunnen for tematikken ligger i et ønske om et mer menneskesentrert design, økt bokvalitet, kombinasjonen av to fagfelt og viktigheten av sosial bærekraft.

Masterprosjektet ble avsluttet våren 2022.

MELLOMROMMET

Et sentralt punkt for oppnåelsen av økt sosialisering er bevisstgjøringen av mellomrommet. Luften i mellom alt, A til B, toppetasje til utgang, pusterommet, trappeløpet, transporten og møtepunktet. I et menneskelig perspektiv vil vi til en hver tid befinne oss mellom noe. Dette "noe" vil jeg definere som energien mellom objektene, miljøet og tilstanden vi befinner oss mellom. Dette er hvor tidspunktet, lokasjonen og tilstedeværelsen vår slipper tak i våre hverdagslige tanker, rutiner og mønstre. Mellomrommet er hvor vi ubevisst lar våre kognitive prosesser få utfolde seg, slippe til i hvilerommet og løsne opp snøret. Dette er øyeblikket og miljøet hvor et menneske er ubevisst åpent, avslappet og mottakelig for sosiale sammenstøt.

Ved å legge til rette for et slikt miljø og sinnstilstemning, kan man med interiørarkitektoniske virkemidler designe for sanslige omgivelser som skaper rytme, koordinasjon, atmosfære, øyeblikk og samtaler.

Et udefinerbart mellomrom ved størrelse og tid, hvor opplevelse, sanselig inntak og menneskelige relasjoner møtes.

Utforskningen av mellomrommet: Prosjektet snevret seg inn til et arbeid omhandlende mellomrommet. Hvor jeg under denne prosessen jobbet med sentrale standariserte avstander i hverdagen, for å se hvordan de påvirket omgivelsene våre og vår oppfattelsen av dem. Delprosjektet er en serie bilder av tomrommet, med mennesket og mennesker mot satte mål i den norske standarden. Delprosjektet ga, underbygde og lot meg føle på energien som jeg personlig mener ligger i mellomrommet. Mellom oss og våre omgivelser. Hvor det er denne energien som vil kunne forme vår atferd.

VIEW

Som designer og interiørarkitekt ser jeg viktigheten og verdien av å skape omgivelser som kan fremme positivitet, tilhørighet, menneskelige relasjoner og et balansert forhold til ytre stimuli. Men det å anvende den teoretiske forskningen bak dette i et praktisk fagfelt har sine utfordringer. Hvilke interiørarkitektoniske virkemidler kan fremkalle disse følelsene og egenskapene hos det generelle mennesket? Spørsmålet førte meg til utviklingen av det eksperimentelle utforskningsprosjektet «View», i håp om kunne komme frem til en fysisk besvarelse av spørsmålet.

View er et tverrfaglig eksperimentelt utforskningsprosjekt med på fokus på vårt sanselige opptak av omgivelsene, med et mål om å finne et gjennomsnittlig nivå av visuell stimulanse. Prosjektet utspilte seg gjennom en interaktiv utstilling med utstillingsobjekter i kryssfiner og vevd tekstil.

View er et samarbeidsprosjekt mellom interiørarkitekt Kristine Hagen og grafisk designer Nathalie Piqué Kulsrud. Prosjektet har inngått under vårt avsluttende år som masterstudenter ved Fakultetet for kunst, musikk og design (UiB), 20/22.

"I en verden som aldri står stille og omgivelser som er full av impulser, står hvert enkelt menneske med sin egen oppfatning. De ytre faktorene kan stå uten variabler, hvor den indre sanseoppfattelsen er svært ulik og subjektiv. Vårt behov og sanselige opptak av stimulerende omgivelser er individuelle, derfor er det utforende å bruke tematikken som et arkitektonisk virkemiddel, grunnet det varierende utfallet. I et fagområde som baserer seg på omgivelser og menneskets oppfattelse av den, står vi ovenfor faktorer av svært ulik tolkningsgrad. Hvordan kan man designe etter et slikt faktum?

Arbeidet går som et interaktivt prosjekt med mål om å innhente informasjon rundt menneskers reaksjon og oppfattelse i møte med ulike nivåer av visuell stimuli. Videre skape et nøytralt grunnlag for deres utvelgelse av nivåene tilknyttet deres persepsjon av presenterte visuelle impulser. Dette for å kunne kartlegge og systematisere en visuell gradering av en gjennomsnittlig stimulanse, for å så sette resultatet inn som en retningslinje i en praktiserende interiørarkitektonisk kontekst."

- utdrag fra prosessboken

Les mer om det tverrfaglige delprosjektet her